Serier

• Klimafilm 9 filmer

  

  En innføring om klimaendringer, konsekvenser og tiltak

• Kraftskolen 20 filmer

  

  Filmer, oppgaver og quiz om energi og utfordringer og muligheter i energisektoren

• Boligblokka 4 filmer

  

  En filmserie med diskusjonsoppgaver om likestilling og kjønnsroller

• SMART 5 filmer

  

  Teknologi- og forskningsprosjekter fra næringsliv, industri og forskningsinstitusjoner

• Nanoteknologi 1 filmer

  

  En film om energi og miljø

• Bioteknologiskolen 10 filmer

  

  Filmer og oppgaver om bioteknologi
  

• Polarskolen 3 filmer

  

  Filmer om polar- og miljøforskning

• Jordens lunger 3 filmer

  

  Bevaring av tropisk regnskog er viktig for klimaet på jorda

• Sex og sånn 2 filmer

  

  Filmer om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

• Svartelistet! 1 filmer

  

  Fremmede arter som utgjør en risiko for det biologiske mangfoldet

Filmer

• Forsker Katja Enberg

  02:04

  Katja Enberg, forsker på evolusjonsbiologi ved Havforskningsinstituttet.

• Forsker Eivind Valestrand

  01:52

  Eivind Valestrand, forsker på tarmsykdommer ved Universitetssykehuset i Bergen.
  

• CO2 i skog

  09:29

  En film om skogens betyning for klima på jorda.

• Løsninger for energi og miljø

  10:57

  Det moderne samfunnet er basert på bruk av fossilt brensel. Olje. Kull. Gass. Energikilder som forurenser og som ikke er fornybare. Bruken av disse energikildene må bli mer miljøvennlig, og de fornybare energikildene, som sol, vind og vann, må gjøres mer effektive. Nanoteknologi blir et viktig verktøy for å løse framtidens energiutfordringer. Det meste er fortsatt uprøvd. Nye generasjoner med forskere får store og spennende utfordringer når de skal lage morgendagens energiløsninger – med nanoteknologi.
  

• Sikkerhetskopien

  17:20

  En film om Svalbard Globale Frøhvelv som forteller hvorfor Svalbard er det optimale stedet for lagring av frø og hvordan frøhvelvet bidrar til å bevare det genetiske mangfoldet i verdens matplanter. Filmen består av opptak fra frøhvelvet på Svalbard og innsamling av frø i Kenya.
  

• Jeg vil bli

  06:07

  I denne filmen møter vi Gunnhild, hennes foreldre og storebror en dag Gunnhild skal ut å treffe sin nye kjæreste. Filmen handler om kjønnsroller og likestilling i familien og hvilke forventninger og holdninger som er knyttet til barnas utdanningsvalg, kjærester og forpliktelser når det gjelder husarbeid.

• Smarte klær

  12:45

  I prosjektet Safe@sea samarbeider SINTEF med Helly Hansen, Sisyfos og flere andre aktører om å lage arbeidsklær for fiskere. Klærne skal ha innebygd elektronikk med nødstopp og alarmknapp som varsler hvis fiskere faller over bord, tekstilene er smussavvisende og selvreparerende og klærne skal ha innebygd liv-vest som gir oppdrift. Vi viser hvordan prosjektet er organisert og finansiert, hvordan teknologien fungerer og veien fra ide til kommersielt produkt.

• Satellitten

  12:41

  AISSat-1 er en norsk satellitt som overvåker skipstrafikken i norske farvann. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex og Kystverket. Vi ser på hvordan satellitten er bygd opp, hvordan den samler inn data, og hvordan data brukes.

• Klimasystemet

  09:21

  En film som beskriver klima, klimasystemt og hvordan klimaet har endret seg.
  

• Klimaforskning

  11:52

  En film om klimaforsking, bruk av klimamodeller, usikker kunnskap og hvordan FNs klimapanel arbeider for å sammenstille kunnskap i store rapporter.

• Økosystemer i endring

  10:57

  Klimaendringene vil påvirke økosystemer over hele verden, og endringene vil oppleves sterkest i Arktis. Her ser vi allerede tydelige konsekvenser som varmere hav, havis som smelter, økt planktonproduksjon og forflytning av arter.

• Klimaavtaler

  12:04

  I denne filmen følger vi klimaaktivisten Lan Marie Nguyen Berg en dag, og vi får vite mer om klimaavtaler, klimaforhandlinger, tiltak for å redusere utslipp og hvordan ungdom kan engasjere seg.

• Tiltak som virker

  11:39

  Hvor kraftige klimaendringene blir, avhenger i stor grad av hvor mye vi kutter i utslipp av drivhusgasser. I denne filmen ser vi på ulike tiltak knyttet til energiproduksjon, effektiv bruk av energi og tiltak innen industri og personlig forbruk.

• Klimatilpasning i Norge

  11:01

  Filmen beskriver hvordan ulike samfunnssektorer må tilpasse seg framtidig klimaendringer.

• Hagelupiner

  05:33

  Hagelupiner er en svartelistet art som truer det biologiske mangfoldet i Norge.

• Hvordan virker REDD+?

  12:56

  EN film om hvordan det internasjonal prosjektet REDD+ arbeider for å redde regnskogene.

• Kongobassenget

  11:39

  Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største, og over halvparten av denne ligger i DR Kongo. Svak statlig styring er en trussel for regnskolen i dette landet.

• Klimatilpasning i Sør-Afrika

  09:59

  eThekwini kommune i Sør-Afrika har gjennomfør et omfattende klimatilpasningsprosjekt som samtidig er med på å forbedre levestandarden til befolkningen. Dette er ett av mange eksempler på klimatilpasning rundt omkring i verden som vi kan lære mer av.

• Energi

  05:12

  I denne introduksjonsfilmen gis en beskrivelse av hva energi er og hvilke hovedtyper energi som finnes.

• Effekt

  06:05

  Et sentralt begrep innenfor temaet energi er effekt. Effekt er et mål på hvor fort energien overføres, nærmere bestemt energibruk (arbeid) per tid og måles i watt.

• Elektrisitet

  05:26

  Lenge var elektrisitet et fenomen menneskene ikke klarte å bruke til noe nyttig. Først da man skjønte sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme, kunne elektrisitet brukes til praktiske formål.

• Strømnettet

  00:00

  En av de største utfordringene i elektrisitetsproduksjonen er at det til enhver tid må være balanse mellom det som produseres og det som brukes av strøm rundt omkring i landet. Jo mer strøm som brukes, jo mer strøm må produseres.

• Fossile brensler

  07:03

  Fossile brensler som olje, kull og gass er de mest brukte energibærerne i verden i dag. De viktigste bruksområdene er oppvarming av boliger, produksjon av elektrisitet og drivstoff for transportmidler som biler, båter og fly.

• Energi fra gass

  06:48

  En fjerdedel av verdens totale energiforbruk kommer fra naturgass. Naturgass er et fossilt brensel, og naturgass finnes ofte på de samme stedene som olje og kull.

• Atomenergi

  08:35

  Atomenergi er energi lagret i atomkjernene. Spalting av atomkjerner frigjør kolossale mengder energi og varme. Varmen fordamper vann.

• Vannkraft

  08:18

  Fra tidlig på 1900-tallet har vi kunnet omdanne vannets bevegelses-energi til elektrisitet. Bratte fjell og mye nedbør la alt til rette for at Norge skulle bli en vannkraftnasjon. Vannkraftverk ble bygd ut over hele landet.

• Vindkraft

  07:48

  Våre forfedre vikingene, lærte seg tidlig å utnytte vinden for å kunne reise over store avstander til havs. I dag er ikke vinden den raskeste måten å forflytte seg til vanns på, men vinden og bruken av den er mer aktuell enn noensinne.

• Solenergi

  08:14

  Sola er verdens energikilde nummer én. De aller fleste energikilder stammer enten direkte eller indirekte fra sola. Solenergi er en blanding av lys- og varmeenergi som vi kan utnytte på ulike måter, for eksempel har frukt, grønnsaker og fisk fra gammelt av blitt tørket i sola.

• Bioenergi

  08:19

  Bioenergi er energien som frigjøres når vi forbrenner materiale fra planter eller dyr. Trolig er bioenergi den mest brukte energiformen på jorda.

• Energi fra havet

  05:35

  Bølger er energi som transporteres langs vannets overflate. Verdens første fullskala bølgekraftverk ligger i Portugal.

• Varmepumper

  05:31

  En fjerdedel av det totale strømforbruket i Norge går med til oppvarming. I tillegg bruker vi strøm til matlaging, lys og et mangfold av elektriske apparater.

• Lavkvalitetsenergi

  08:20

  Noen energiformer er anvendelige og kan lett omdannes til en annen energiform. Disse energiformene har høy energikvalitet. Andre energiformer er mindre anvendelige og har lav energikvalitet.

• Lagring av energi

  08:41

  Det vi ofte kaller energikilder er strengt tatt energilager, for eksempel er fossilt brensel et lager av energi som stammer fra sola. På samme måte er et elektrisk batteri et lager av kjemisk energi. Alt vi kan få lagret energi i, kaller vi energibærere.

• Energibruk før og nå

  05:26

  Menneskenes bruk av energi gjennom tidene har vært bestemt av hva vi har levd av, hvordan samfunnet har vært organisert og hvilken teknologi og hvilke ressurser man rådde over.

• Energi og ressursbruk

  06:30

  Energi og materielt forbruk henger nøye sammen. Det trengs mye energi for å lage forbruksartiklene våre. Matvareproduksjon og transport krever også store mengder energi. Det globale markedet har gjort at vi frakter råvarer over hele verden for å sette sammen produktene vi kjøper i butikken eller på Internett.

• Energieffektivisering

  08:46

  Norge er i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk. For eksempel bruker nordmenn dobbelt så mye strøm som svensker. I tillegg bruker vi mer strøm enn vi klarer å produsere selv.

• Energi og klima

  12:41

  Klimaet på kloden vår er i endring. Den globale temperaturen øker, polene smelter, havnivået stiger, vind og havstrømmer blir mer uforutsigbare. Det er ikke første gangen i jordens historie at klimaet er i endring, men det nye er at det er vi mennesker som mest sannsynlig forårsaker endringene.

• Energi i framtiden

  12:31

  Verdens samlede energiforbruk øker for hvert år. Mellom 80-90 % av energien kommer fra fossile brensler som olje, kull og gass. De er ikke fornybare og vil ta slutt en dag. Det gjør at energisituasjonen i fremtiden helt sikkert vil være annerledes enn i dag.

• Om mann og mus

  03:43

  Møt Snorre som har hatt mange damer, men som nå har mistet draget.

• Hvordan lykkes som kjønnssykdom?

  03:49

  Klamydia er en vanlig seksuelt overførbar kjønnssykdom i Norge.

• Bioteknologi

  11:00

  En kort introduksjon til hva bioteknologi er.

• Arv og avl

  12:33

  Filmen forteller om de grunnleggende prinsippene for arv. Den introduserer sentrale ord og begreper og drøfter forholdet mellom tradisjonell avl og ny teknologi.

• Gener

  10:56

  Filmen forteller om hva gener er og hva vi kan bruke kunnskap om genene til. Den viser hvilke utfordringer bioteknologene møter i arbeidet sitt.

• Stamceller

  09:37

  Lær mer om stamcellene, morcellen som kan bli til alle andre typer celler i kroppen din.

• Befruktning: I mitt bilde?

  10:24

  En film om assistert befruktning, prøverørsbefruktning, stamceller og fosterdiagnostikk.

• Genetisk sykdom

  08:41

  Cystisk fibrose, muskeldystrofi, fragilt x-syndrom, kreft og en mengde flere er alle sykdommer hvor et eller flere gener har slått seg vrange.

• Bioteknologisk industri

  10:57

  Filmen følger bedriften Spermatec i prosessen med å utvikle et nytt prevensjonsmiddel for menn.

• Vaksiner

  11:14

  En film som viser hvordan vaksiner virker på kroppen, hvordan vaksiner produseres og videre brukes i et vaksineringsprogram i Afrika.

• Bioprospektering

  11:30

  Moderne bioteknologi gjør oss i stand til å ta naturen i bruk på måter som for 20 år siden var fullstendig utenkelige.

• Biobanker

  11:57

  Det tas enorme mengder biologiske prøver, som frø, blod, sæd eller kroppsvev, som lagres i store biobanker. Det er en gullreserve for kommende generasjoner.