Klimafilm 9 filmer
En innføring om klimaendringer, konsekvenser og tiltak
En innføring om klimaendringer, konsekvenser og tiltak
Filmer, oppgaver og quiz om energi og utfordringer og muligheter i energisektoren
En filmserie med diskusjonsoppgaver om likestilling og kjønnsroller
Teknologi- og forskningsprosjekter fra næringsliv, industri og forskningsinstitusjoner
En film om energi og miljø
Filmer og oppgaver om bioteknologi
Filmer om polar- og miljøforskning
Bevaring av tropisk regnskog er viktig for klimaet på jorda
Filmer om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.
Fremmede arter som utgjør en risiko for det biologiske mangfoldet
02:04
Katja Enberg, forsker på evolusjonsbiologi ved Havforskningsinstituttet.
01:52
Eivind Valestrand, forsker på tarmsykdommer ved Universitetssykehuset i Bergen.
09:29
En film om skogens betyning for klima på jorda.
10:57
Det moderne samfunnet er basert på bruk av fossilt brensel. Olje. Kull. Gass. Energikilder som forurenser og som ikke er fornybare. Bruken av disse energikildene må bli mer miljøvennlig, og de fornybare energikildene, som sol, vind og vann, må gjøres mer effektive. Nanoteknologi blir et viktig verktøy for å løse framtidens energiutfordringer. Det meste er fortsatt uprøvd. Nye generasjoner med forskere får store og spennende utfordringer når de skal lage morgendagens energiløsninger – med nanoteknologi.
17:20
En film om Svalbard Globale Frøhvelv som forteller hvorfor Svalbard er det optimale stedet for lagring av frø og hvordan frøhvelvet bidrar til å bevare det genetiske mangfoldet i verdens matplanter. Filmen består av opptak fra frøhvelvet på Svalbard og innsamling av frø i Kenya.
06:07
I denne filmen møter vi Gunnhild, hennes foreldre og storebror en dag Gunnhild skal ut å treffe sin nye kjæreste. Filmen handler om kjønnsroller og likestilling i familien og hvilke forventninger og holdninger som er knyttet til barnas utdanningsvalg, kjærester og forpliktelser når det gjelder husarbeid.
12:45
I prosjektet Safe@sea samarbeider SINTEF med Helly Hansen, Sisyfos og flere andre aktører om å lage arbeidsklær for fiskere. Klærne skal ha innebygd elektronikk med nødstopp og alarmknapp som varsler hvis fiskere faller over bord, tekstilene er smussavvisende og selvreparerende og klærne skal ha innebygd liv-vest som gir oppdrift. Vi viser hvordan prosjektet er organisert og finansiert, hvordan teknologien fungerer og veien fra ide til kommersielt produkt.
12:41
AISSat-1 er en norsk satellitt som overvåker skipstrafikken i norske farvann. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex og Kystverket. Vi ser på hvordan satellitten er bygd opp, hvordan den samler inn data, og hvordan data brukes.
09:21
En film som beskriver klima, klimasystemt og hvordan klimaet har endret seg.
11:52
En film om klimaforsking, bruk av klimamodeller, usikker kunnskap og hvordan FNs klimapanel arbeider for å sammenstille kunnskap i store rapporter.
10:57
Klimaendringene vil påvirke økosystemer over hele verden, og endringene vil oppleves sterkest i Arktis. Her ser vi allerede tydelige konsekvenser som varmere hav, havis som smelter, økt planktonproduksjon og forflytning av arter.
12:04
I denne filmen følger vi klimaaktivisten Lan Marie Nguyen Berg en dag, og vi får vite mer om klimaavtaler, klimaforhandlinger, tiltak for å redusere utslipp og hvordan ungdom kan engasjere seg.
11:39
Hvor kraftige klimaendringene blir, avhenger i stor grad av hvor mye vi kutter i utslipp av drivhusgasser. I denne filmen ser vi på ulike tiltak knyttet til energiproduksjon, effektiv bruk av energi og tiltak innen industri og personlig forbruk.
11:01
Filmen beskriver hvordan ulike samfunnssektorer må tilpasse seg framtidig klimaendringer.
05:33
Hagelupiner er en svartelistet art som truer det biologiske mangfoldet i Norge.
12:56
EN film om hvordan det internasjonal prosjektet REDD+ arbeider for å redde regnskogene.
11:39
Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største, og over halvparten av denne ligger i DR Kongo. Svak statlig styring er en trussel for regnskolen i dette landet.
09:59
eThekwini kommune i Sør-Afrika har gjennomfør et omfattende klimatilpasningsprosjekt som samtidig er med på å forbedre levestandarden til befolkningen. Dette er ett av mange eksempler på klimatilpasning rundt omkring i verden som vi kan lære mer av.
05:12
I denne introduksjonsfilmen gis en beskrivelse av hva energi er og hvilke hovedtyper energi som finnes.
06:05
Et sentralt begrep innenfor temaet energi er effekt. Effekt er et mål på hvor fort energien overføres, nærmere bestemt energibruk (arbeid) per tid og måles i watt.
05:26
Lenge var elektrisitet et fenomen menneskene ikke klarte å bruke til noe nyttig. Først da man skjønte sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme, kunne elektrisitet brukes til praktiske formål.
00:00
En av de største utfordringene i elektrisitetsproduksjonen er at det til enhver tid må være balanse mellom det som produseres og det som brukes av strøm rundt omkring i landet. Jo mer strøm som brukes, jo mer strøm må produseres.
07:03
Fossile brensler som olje, kull og gass er de mest brukte energibærerne i verden i dag. De viktigste bruksområdene er oppvarming av boliger, produksjon av elektrisitet og drivstoff for transportmidler som biler, båter og fly.
06:48
En fjerdedel av verdens totale energiforbruk kommer fra naturgass. Naturgass er et fossilt brensel, og naturgass finnes ofte på de samme stedene som olje og kull.
08:35
Atomenergi er energi lagret i atomkjernene. Spalting av atomkjerner frigjør kolossale mengder energi og varme. Varmen fordamper vann.
08:18
Fra tidlig på 1900-tallet har vi kunnet omdanne vannets bevegelses-energi til elektrisitet. Bratte fjell og mye nedbør la alt til rette for at Norge skulle bli en vannkraftnasjon. Vannkraftverk ble bygd ut over hele landet.
07:48
Våre forfedre vikingene, lærte seg tidlig å utnytte vinden for å kunne reise over store avstander til havs. I dag er ikke vinden den raskeste måten å forflytte seg til vanns på, men vinden og bruken av den er mer aktuell enn noensinne.
08:14
Sola er verdens energikilde nummer én. De aller fleste energikilder stammer enten direkte eller indirekte fra sola. Solenergi er en blanding av lys- og varmeenergi som vi kan utnytte på ulike måter, for eksempel har frukt, grønnsaker og fisk fra gammelt av blitt tørket i sola.
08:19
Bioenergi er energien som frigjøres når vi forbrenner materiale fra planter eller dyr. Trolig er bioenergi den mest brukte energiformen på jorda.
05:35
Bølger er energi som transporteres langs vannets overflate. Verdens første fullskala bølgekraftverk ligger i Portugal.
05:31
En fjerdedel av det totale strømforbruket i Norge går med til oppvarming. I tillegg bruker vi strøm til matlaging, lys og et mangfold av elektriske apparater.
08:20
Noen energiformer er anvendelige og kan lett omdannes til en annen energiform. Disse energiformene har høy energikvalitet. Andre energiformer er mindre anvendelige og har lav energikvalitet.
08:41
Det vi ofte kaller energikilder er strengt tatt energilager, for eksempel er fossilt brensel et lager av energi som stammer fra sola. På samme måte er et elektrisk batteri et lager av kjemisk energi. Alt vi kan få lagret energi i, kaller vi energibærere.
05:26
Menneskenes bruk av energi gjennom tidene har vært bestemt av hva vi har levd av, hvordan samfunnet har vært organisert og hvilken teknologi og hvilke ressurser man rådde over.
06:30
Energi og materielt forbruk henger nøye sammen. Det trengs mye energi for å lage forbruksartiklene våre. Matvareproduksjon og transport krever også store mengder energi. Det globale markedet har gjort at vi frakter råvarer over hele verden for å sette sammen produktene vi kjøper i butikken eller på Internett.
08:46
Norge er i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk. For eksempel bruker nordmenn dobbelt så mye strøm som svensker. I tillegg bruker vi mer strøm enn vi klarer å produsere selv.
12:41
Klimaet på kloden vår er i endring. Den globale temperaturen øker, polene smelter, havnivået stiger, vind og havstrømmer blir mer uforutsigbare. Det er ikke første gangen i jordens historie at klimaet er i endring, men det nye er at det er vi mennesker som mest sannsynlig forårsaker endringene.
12:31
Verdens samlede energiforbruk øker for hvert år. Mellom 80-90 % av energien kommer fra fossile brensler som olje, kull og gass. De er ikke fornybare og vil ta slutt en dag. Det gjør at energisituasjonen i fremtiden helt sikkert vil være annerledes enn i dag.
03:43
Møt Snorre som har hatt mange damer, men som nå har mistet draget.
03:49
Klamydia er en vanlig seksuelt overførbar kjønnssykdom i Norge.
11:00
En kort introduksjon til hva bioteknologi er.
12:33
Filmen forteller om de grunnleggende prinsippene for arv. Den introduserer sentrale ord og begreper og drøfter forholdet mellom tradisjonell avl og ny teknologi.
10:56
Filmen forteller om hva gener er og hva vi kan bruke kunnskap om genene til. Den viser hvilke utfordringer bioteknologene møter i arbeidet sitt.
09:37
Lær mer om stamcellene, morcellen som kan bli til alle andre typer celler i kroppen din.
10:24
En film om assistert befruktning, prøverørsbefruktning, stamceller og fosterdiagnostikk.
08:41
Cystisk fibrose, muskeldystrofi, fragilt x-syndrom, kreft og en mengde flere er alle sykdommer hvor et eller flere gener har slått seg vrange.
10:57
Filmen følger bedriften Spermatec i prosessen med å utvikle et nytt prevensjonsmiddel for menn.
11:14
En film som viser hvordan vaksiner virker på kroppen, hvordan vaksiner produseres og videre brukes i et vaksineringsprogram i Afrika.
11:30
Moderne bioteknologi gjør oss i stand til å ta naturen i bruk på måter som for 20 år siden var fullstendig utenkelige.
11:57
Det tas enorme mengder biologiske prøver, som frø, blod, sæd eller kroppsvev, som lagres i store biobanker. Det er en gullreserve for kommende generasjoner.