Hvis vi nordmenn skal skryte av Norge forteller vi gjerne om oppfinnelser som bindersen og ostehøvelen, eller om bedriftene til djerve oppdagere som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. Færre kjenner til økonomene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo. I filmen «Økonomiprisen 1969/1989» ser vi nærmere på hvordan Frisch og hans elev Haavelmo utviklet fagfeltet økonometri, og således var sentrale i etableringen av økonomi som vitenskap.
Neo-klassisk teori handlet i hovedsak om å kombinere kundens subjektive oppfattelse av verdi med produksjonskostnad, men i liten grad verifisere denne sammenhengen gjennom statistiske observasjoner. Økonometri har til formål å klarlegge kvantitative sammenhenger i økonomien gjennom en analyse som bygger på kombinasjon av økonomisk teori, matematikk og statistikk.
Analyse av politiske vedtak gjøres ofte ved hjelp av økonometri. Eksempler på bruk kan være å lage hypoteser om hvordan boligprisene endres dersom styringsrenta øker/synker eller hvilken sammenheng det er mellom arbeidsledighet og salg av f.eks. nye biler.
Økonometri er et viktig redskap for alle som arbeider med økonomiske prognoser.
Haavelmo innførte sannsynlighetsberegning i økonometrien. Dette var et gjennombrudd fordi man da kunne forholde seg til avvik, interferens, når man skulle trekke konklusjoner basert på observerte data. En utfordring var at hver beslutning kunne påvirke andre beslutninger, noe som skapte problemer for empirisk forskning fordi resultatet kom som følge av et stort antall simultane eller tidligere beslutninger og relasjoner. Haavelmo mente det derfor var viktig å velge relasjoner som er så autonome som mulig. Autonome relasjoner handler om faste forhold i økonomien, deler av økonomien som man vet påvirker hverandre direkte og som ikke påvirkes av andre forhold.
Etterspørselsfunksjon er et eksempel som blir vist i filmen, hvor man ser på hvordan prisen på jordbær endrer seg gjennom sommeren.
Beskrive hovedtrekk ved den samfunnsøkonomiske utviklingen.
Gi en oversikt over de viktigste begrepene i nasjonalregnskapet og forklare sammenhengen mellom dem.
Gjøre rede for virkemidler som kan brukes for å oppnå økonomisk vekst.