Fagfilm 3 – Kvenske verb

Underhaldande språkfagleg film om korleis ein bøyer verb på kvensk. Verb er «gjerord» som skildrar handling, tilstand eller det som skjer, og alle setningar treng verb. På kvensk blir verba også bøygde etter kven som utfører handlinga. Programleiaren forklarer dei ulike personendingane med konkrete døme på kvensk. Filmen kombinerer humor, praktiske døme og språklæring.

Filmen har berre norsk teksting tilgjengeleg, som du kan velje i videoavspelaren (cc).

Oppgaver kvensk

  • 1.

    Kva er funksjonen til verbet i ei setning?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 2.

    Kva er to grunnar til at du bøyer eit verb?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Trenger du hjelp?
    På norsk har verbet same form uavhengig av kven som gjer handlinga, medan på kvensk blir det bøygd etter kven som gjer det og tidspunktet.
  • 3.

    Dersom verbet endar på -n, kven utfører handlinga?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 4.

    Kva blir verb kalla når dei uttrykkjer fortid, t.d. «eg sat» (mie istuin)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 5.

    Korleis uttrykkjer ein «han søv» i preteritum på kvensk?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 6.

    Kven av dei følgjande verbformene er rett bøyingsform av «å vere» i denne setninga: Tet ___ koulussa (De er på skulen)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 7.

    I kva av desse setningane er verbet «olla» konjugert rett i høve til personen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 8.

    Korleis seier ein «ikkje kom hit!» til ein person?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 9.

    Skriv ned alle personlege endingar og konjuger deretter verbet istuut etter konjugasjonsforma.

  • 10.

    Skriv ned seks verb i grunnform og bruk ein terning. Dei ulike tala på terningen svarar til dei seks personlege pronomena. Kast terningen og bøy verba i personforma som kjem opp.

    Trenger du hjelp?
    Til dømes verbet "istuut": Du kastar terningen og får talet 5. Då bøyer du verbet i forma «tet». Det blir altså «tet istutta».
  • 11.

    Skriv desse setningane på kvensk:

    Eg kjøper ei ny bok

    Du er søt

    Han går fort

    Maria likar hundar

    Dei bringer oss eple

  • 12.

    Skriv seks setningar der du bruker desse verba bøygde i ulike personformer: ajjaat (køyre), nauraat (le), rakastaat (elske), assuut (bu), maistaat (smake), matkustaat (reise).

  • 13.

    Dette er ei paroppgåve.

    Lag først fem små verbkort ved å skrive eitt verb på kvart kort. Verb du kan bruke er til dømes:
    istuut (sitte), nukkuut (sove), praattiit (snakke), seissoot (stå), laulaat (syngje), syöjä (ete), juođa (drikke), kirjottaat (skrive).
    Legg korta i ein bunke. Ein elev trekkjer eit verbkort og prøver å vise med kroppen kva verb som står på kortet, medan den andre gjetter. Byt på å gjette. Øvinga er ferdig når alle verbkorta er brukte minst éin gong.

  • 14.

    Ta bilete av ting som representerer ulike verb. Samle bileta i eit dokument slik at det blir ein fotokollasj, og skriv under kvart bilete kva verb det representerer. Dersom heile klassen gjer oppgåva, kan de printa ut kollasjane og lage ei fotoutstilling.

  • 15.

    Lag eit minnespel, anten digitalt eller på papir. I kvart par er det eitt kort med personleg pronomen og eitt kort med eit verb bøygd etter personendinga. Til dømes eitt kort med «mie» og eitt kort med «istun». Vel minst fire ulike verb og bruk alle personlege pronomen.

Oppgaver finsk

  • 1.

    Kva er funksjonen til verbet i ei setning?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 2.

    Kva er to grunnar til at du bøyer eit verb?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Trenger du hjelp?
    På norsk har verbet same form uavhengig av kven som gjer handlinga, medan på kvensk blir det bøygd etter kven som gjer det og tidspunktet.
  • 3.

    Dersom verbet endar på -n, kven utfører handlinga?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 4.

    Kva blir verb kalla når dei uttrykkjer fortid, t.d. «eg sat» (minä istuin)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 5.

    Korleis uttrykkjer ein «han søv» i preteritum på finsk?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 6.

    Kva for ei av dei følgjande verbformene er rett bøyingsform av «å vere» i denne setninga: Te ___ koulussa (De er på skulen)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 7.

    I kva av desse setningane er verbet «olla» konjugert rett i høve til personen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 8.

    Korleis seier ein «ikkje kom hit!» til ein person?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 9.

    Skriv ned alle personlege endingar og konjuger deretter verbet «istua» etter konjugasjonsforma.

  • 10.

    Skriv ned seks verb i grunnform og bruk ein terning. Dei ulike tala på terningen svarar til dei seks personlege pronomena. Kast terningen og bøy verba i personforma som kjem opp.

    Trenger du hjelp?
    Til dømes verbet "istua": Du kastar terningen og får talet 5. Då bøyer du verbet i forma «te». Det blir altså «te istutte».
  • 11.

    Skriv desse setningane på finsk:

    Eg kjøper ei ny bok

    Du er søt

    Han går fort

    Maria likar hundar

    Dei bringer oss eple

  • 12.

    Skriv seks setningar der du bruker desse verba bøygde i ulike personformer: ajaa (køyre), nauraa (le), rakastaa (elske), asua (bu), maistua (smake), matkustaa (reise).

  • 13.

    Dette er ei paroppgåve.

    Lag først fem små verbkort ved å skrive eitt verb på kvart kort. Verb du kan bruke er til dømes:
    istua (sitte), nukkua (sove), puhua (snakke), seisoa (stå), laulaa (syngje), syödä (ete), juoda (drikke), kirjoittaa (skrive).
    Legg korta i ein bunke. Ein elev trekkjer eit verbkort og prøver å vise med kroppen kva verb som står på kortet, medan den andre gjetter. Byt på å gjette. Øvinga er ferdig når alle verbkorta er brukte minst éin gong.

  • 14.

    Ta bilete av ting som representerer ulike verb. Samle bileta i eit dokument slik at det blir ein fotokollasj, og skriv under kvart bilete kva verb det representerer. Dersom heile klassen gjer oppgåva, kan kollasjane skrivast ut og bli ei fotoutstilling.

  • 15.

    Lag eit minnespel, anten digitalt eller på papir. I kvart par er det eitt kort med personleg pronomen og eitt kort med eit verb bøygd etter personendinga. Til dømes eitt kort med «minä» og eitt kort med «istun». Vel minst fire ulike verb og bruk alle personlege pronomen.