Økonomiprisen 2006
Nobelprisen i økonomi 2006 blei tildelt Edmund Phelps for hans analyse av inter-temporale byttemoglegheiter innan makroøkonomisk politikk.
Oppgåver: Inflasjon og arbeidsløyse
-
1.
På 1960-talet var det gjeldande syn at det var eit stabilt negativt forhold mellom inflasjon og arbeidsledighet, den såkalla Phillipskurven. Politikerane måtte derfor velje mellom låg inflasjon eller låg arbeidsledighet, og auka etterspørsel ville minske arbeidsledigheten. Resultatet, ifølge Phillipskurven, var då inflasjonsauking.
På kva punkt skiller Phelps arbeider seg frå teorien om ein Phillipskurve?
-
2.
Hvis ein har høg inflasjon i dag, kva vil då vere forventningar om inflasjon i framtida (ifølge Phelps) – og kva betydning har dette for stabiliseringspolitikken?
-
3.
Hva er likevektsledighet, og er den alltid konstant?
-
4.
Hva menes med stagflasjon?
Oppgåver: Lønsfastsetting og utdanning
-
1.
Korleis påverkar låg arbeidsledighet fastsettinga av lønnsnivået i bedrifter? Kvifor?
-
2.
Ein kan også investere i menneskeleg kapital, f.eks. gjennom utdanning. Han seier at ein betre utdanna arbeidsstokk letar teknologispredning – og at utdanning derfor kan hjelpe fattige land med å nå igjen rikare.
Kva skjer med lønna til høgutdanna menneske i land der teknologiveksten aukar kraftig?
Oppgåver: Sparing
-
1.
Phelps utvikla eit vilkår, ein gyllen regel, for sparing. Den seier at sparinga bør ligge på eit slikt nivå at kapitalens avkastning (realrente) er like høg som produksjonens tilveksttakt.
Phelps utvikla eit vilkår, ein gyllen regel, for sparing. Den seier at sparinga bør ligge på eit slikt nivå at kapitalens avkastning (realrente) er like høg som produksjonens tilveksttakt.
-
2.
Kva er årsaker til at menneske sparer?
-
3.
Sett i eit samfunnsøkonomisk perspektiv; er det alltid fornuftig å spare? Kvifor/kvifor ikkje?
-
4.
Ut frå Phelps sin gylne regel; viss ein må auke sparinga slik at den når nivået til den gylne regelen – kva blir då konsekvensen for noverande og komande generasjonar når det gjeld velferd?
-
5.
Korleis kan pensjonsordningar koblast mot Phelps sine teorier om sparing?
Læreplan
Samfunnsfag VG1/VG2 utforskaren
Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisningar
Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 marknadsteori
Beskrive hovudtrekka ved den samfunnsøkonomiske utviklinga.
Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 nasjonalregnskap og økonomisk vekst
- Drøfte om bruttonasjonalproduktet er eit eigna mål for eit lands produksjon og velferd.
- Gjere greie for hovudtrekka i næringsstrukturen i Noreg og diskutere kva olje og gass betyr for norsk økonomi.
Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 arbeidsmarknad og arbeidsløyse
- Forklare korleis lønn fastsetjast, og kvifor det oppstår lønnsforskjeller.
- Gjere greie for kvifor arbeidsledighet og sysselsetting varierer mellom land og over tid.
- Drøfte moglege årsaker til forskjeller i arbeidsledighet og sysselsetting i og mellom land.
Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 inntektsfordeling og miljøproblem
- Gjere greie for forskjeller i inntekter og økonomisk vekst mellom ulike land.
Diskutere kva som kan gjerast for å oppnå vekst i fattige land.
Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 økonomisk vekst
Gjere rede for verkemiddel som kan brukast for å oppnå økonomisk vekst.
Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 arbeidsledighet og økonomisk politikk
- Gjere greie for ulike teoriar om arbeidsledighet og vurdere eigna verkemiddel mot ledighet.
- Gjere greie for korleis pengepolitikken påverkar økonomien.
- Drøfte dei viktigaste økonomiske utfordringane som Noreg står overfor i velferdspolitikken.