Økonomiprisen 2008

Nobelprisen i økonomi 2008 vart tildelt økonomen Paul Krugman (USA) for sitt bidrag til handelsteori og økonomisk geografi. Handel i og mellom nasjonar har foregått i hundrevis av år, og i moderne tid blir det handla som aldri før på tvers av land og kontinent. Menneska følgjer industrien, og industrien følgjer menneska. Det gir auka forbruk, større varetilbod og fleire moglegheiter. Megabyar vert skapte. I «Økonomiprisen 2008» ser vi nærare på drivkreftene bak internasjonal handel og korleis desse bestemmer kor dei økonomiske sentra utviklar seg.

Oppgåver: Internasjonal handel

  • 1.

    Ein tidleg teori om internasjonal handel er at dette skuldast at land er ulike. Landa spesialiserte seg på område som skuldast geografiske forhold (til dømes klima og tilgang til råstoff), teknologi og andre produksjonsfaktorar (til dømes tilgang til arbeidskraft).

    • Også i dag kan ein sjå handel som skuldast at land er ulike. Gje døme på korleis vi kan sjå dette i Noreg i dag.
  • 2.

    Samtidig viser det seg at internasjonal handel også føregår med varer der ein importar og eksportar om lag same vare.

    • Ein forklaring på dette skuldast at konsumentar ønskjer mangfald. Gje døme på korleis ein kan sjå at Noreg importar og eksportar om lag same vare for å gje konsumentane mangfald.
  • 3.

    Sjølv om land importar og eksportar om lag same vare, til dømes bilar, blir enkelte merke likevel ein form for monopolist – ein monopolist med hard konkurranse for andre merkevarer.

    • Gje døme som viser korleis varemerker eller selskap blir monopolistar sjølv om det finst konkurrerande varemerker.
    • Krugman bruker også omgrep som korte og lange produksjonskjeder for å forklare. Hva meinast med korte og lange produksjonskjeder?
  • 4.

    Krugman syntes fjerning av handelsbarrierer innanfor EU var interessant, og var spent på om slike frihandelsavtalar mellom land ville føre til at nokre land fekk mindre produksjon av ein vare, medan andre land fekk auka produksjon.

    • Kva meiner de har vore konsekvensar av EUs indre marked for bedrifter, konsumentar og arbeidskraft?
    • Korleis ville verda sett ut dersom vi ikkje hadde internasjonal handel?

Oppgåver: Økonomisk geografi

  • 1.

    Økonomisk geografi handlar ikkje berre om kva varer som vert produserte kvar, men også om korleis kapital og arbeidskraft vert fordelte over land og regionar. Krugman peika på at antakelsar om stordriftsfordelar i produksjon, og konsumentanes preferanse for mangfald som galdt internasjonal handel, også kunne brukast for å analysere nasjonale forhold.

    • Sjå på bedrifter/butikkar i ditt nærområde. Kva butikkar er det mange av, og kva er det få av? Kan ein sjå nokre tendensar i kva slags type varer ein ønskjer å ha i nærleiken og kva varer ein er villig til å reise lengre for å anskaffe? Forklar funna.
    • Transportkostnader og løningar er, ifølge Krugman, nokre faktorar som fører til urbanisering. Kvifor?
  • 2.

    I filmen blir det sagt at nokre land har blitt rike, medan andre er fattige – og at noko av forklaringa på at land er fattige er at dei ikkje har nådd ein kritisk masse. Skalering av økonomi har ført til mange raske urbaniseringar – vi får megabyar.

    • Kva meinast med ein kritisk masse i denne samanhengen?
    • Kan ein få ei for rask urbanisering – korleis ser dette i så fall ut i dagens megabyar?

Læreplan

Samfunnsfag VG1/VG2 utforskaren

Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisningar.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 marknadsteori

  • Beskrive hovudtrekk ved den samfunnsøkonomiske utviklinga.
  • Gjere greie for forhold som forklarar etterspørselen etter forbruksvarer og forbrukstenester.
  • Gjere greie for kva som påverkar tilbodet av ein vare eller teneste.
  • Diskutere markedets moglegheiter og avgrensingar.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Gjere greie for den økonomiske veksten i Noreg og andre industriland og forklare årsaker til denne veksten.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 inntektsfordeling og miljøproblem

  • Gjere greie for forskjellar i inntekter og økonomisk vekst mellom ulike land.
  • Diskutere kva som kan gjerast for å oppnå vekst i fattige land.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 internasjonal økonomi

  • Gjere greie for årsaker til og verknader av internasjonal arbeidsdeling og samhandel.
  • Drøfte moglegheiter og utfordringar knytt til auka internasjonal handel.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 marknadsteori

  • Gjere greie for monopolets tilpasning i markedet og samanlikne med fullkommen konkurranse.
  • Gjere greie for økonomisk politikk som fremjar fri konkurranse.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 internasjonal økonomi

  • Forklare teoriar om kvifor land handlar med kvarandre.
  • Gjere greie for frihandel, proteksjonisme og ulike typar handelshindringar.
  • Drøfte sentrale økonomiske problemstillingar knytt til Noregs forhold til WTO og EU.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 økonomisk vekst

  • Gjere greie for mogleg årsaker til forskjellar i økonomisk vekst mellom ulike land.
  • Gjere greie for virkemiddel som kan brukast for å oppnå økonomisk vekst.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 inntektsfordeling og miljøproblem

  • Drøfte samanhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblem.
  • Diskutere ulike oppfatningar av omgrepet berekraftig utvikling.