Fagfilm 3 – Verb

Underholdende språkfaglig film om hvordan du bøyer verb på kvensk. Verb er «gjøreord» som beskriver handling, tilstand eller det som skjer, og alle setninger trenger verb, men på kvensk bøyes de også etter hvilken person som gjør handlingen. Programlederen forklarer de forskjellige personendelsene med konkrete eksempler på kvensk. Filmen kombinerer humor, praktiske eksempler og språklæring.

Filmen har kun norsk undertekst tilgjengelig, og velges i videoavspilleren (cc).

Oppgaver kvensk

  • 1.

    Hva er verbets funksjon i en setning?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 2.

    Hva er to grunner til at du bøyer et verb?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Trenger du hjelp?
    På norsk har verbet samme form uavhengig av hvem som gjør handlingen, mens på kvensk bøyes det etter hvem som gjør det og tidspunktet
  • 3.

    Hvis verbet ender på -n, hvem utfører handlingen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 4.

    Hva kalles verb som uttrykker fortidsform, f.eks. jeg satt (mie istuin)

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 5.

    Hvordan uttrykker man «han sover» i preteritum på kvensk?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 6.

    Hvilken av de følgende verbformene er riktig bøyning av “å være” i følgende setning: Tet ___ koulussa (Dere er på skolen)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 7.

    I hvilken av de følgende setningene har verbet «olla» blitt konjugert riktig i henhold til personen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 8.

    Hvordan sies ”ikke kom hit!” til en person?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 9.

    Skriv ned alle personlige endelser og konjuger deretter verbet «istuut» i henhold til konjugasjonsformen

  • 10.

    Skriv ned 6 verb i grunnform og bruk en terning. De forskjellige tallene på terningen tilsvarer de 6 forskjellige personlige pronomenene. Kast terningen og bøy verbene i personformen som vises på terningen

    Trenger du hjelp?
    For eksempel verbet istuut: du kaster terningen og den viser tallet 5. Du bøyer da verbet i formen «tet». Det blir altså «tet istutta»
  • 11.

    Skriv disse setningene på kvensk:

    Jeg kjøper en ny bok

    Du er søt

    Han går fort

    Maria liker hunder

    Dere bringer oss epler

    Jeg kjøper en ny bok

  • 12.

    Skriv seks setninger der du bruker følgende verb bøyet i forskjellige personformer: ajjaat (kjøre), nauraat (smile), rakastaat (elske) assuut (bo), maistaat (smake), matkustaat (reise)

  • 13.

    Dette er en paroppgave.

    Lag først 5 små verbkort ved å skrive ett verb per kort. Verb som du kan bruke er f.eks. istuut (sitte), nukkuut (sove), praattiit (snakke), seissoot (stå), laulaat (synge), syöjä (spise), juođa (drikke), kirjottaat (skrive). Legg kortene i en bunke. En av elevene trekker et verbkort og prøver å vise med kroppen hvilket verb som er på verbkortet, mens den andre gjetter. Bytt på å gjette. Øvelsen er ferdig når alle verbkortene er gjennomgått minst én gang.

  • 14.

    Ta bilder av ting som representerer forskjellige verb. Samle bildene i et dokument slik at det blir en fotokollasj og skriv under hvert bilde hvilket verb bildet representerer. Hvis hele klassen gjør oppgaven, kan kollasjene skrive ut og bli en fotoutstilling.

  • 15.

    Lag et minnespill, enten digitalt eller på papir. I hvert par er det ett kort med personlig pronomen og ett kort med et verb bøyd i henhold til verbets personendelse. F.eks. ett kort med ”mie” og ett kort med ”istun”. Velg minst 4 forskjellige verb og bruk alle personlige pronomen.

Oppgaver finsk

  • 1.

    Hva er verbets funksjon i en setning?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 2.

    Hva er to grunner til at du bøyer et verb?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Trenger du hjelp?
    På norsk har verbet samme form uavhengig av hvem som gjør handlingen, mens på kvensk bøyes det etter hvem som gjør det og tidspunktet
  • 3.

    Hvis verbet ender på -n, hvem utfører handlingen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 4.

    Hva kalles verb som uttrykker fortidsform, f.eks. jeg satt (minä istuin)

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 5.

    Hvordan uttrykker man «han sover» i preteritum på finsk?

    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
  • 6.

    Hvilken av de følgende verbformene er riktig bøyning av “å være” i følgende setning: Te ___ koulussa (Dere er på skolen)?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 7.

    I hvilken av de følgende setningene har verbet «olla» blitt konjugert riktig i henhold til personen?

    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
    Helt riktig!
  • 8.

    Hvordan sies ”ikke kom hit!” til en person?

    Helt riktig!
    Dette var ikke helt rett!
    Dette var ikke helt rett!
  • 9.

    Skriv ned alle personlige endelser og konjuger deretter verbet «istua» i henhold til konjugasjonsformen

  • 10.

    Skriv ned 6 verb i grunnform og bruk en terning. De forskjellige tallene på terningen tilsvarer de 6 forskjellige personlige pronomena. Kast terningen og bøy verbene i personformen som vises på terningen.

    Trenger du hjelp?
    For eksempel verbet "istua": du kaster terningen og den viser tallet 5. Du bøyer da verbet i formen «te». Det blir altså «te istutte»
  • 11.

    Skriv disse setningene på finsk:

    Jeg kjøper en ny bok

    Du er søt

    Han går fort

    Maria liker hunder

    Dere bringer oss epler

    Jeg kjøper en ny bok

  • 12.

    Skriv seks setninger der du bruker følgende verb bøyet i forskjellige personformer: ajaa (kjøre), nauraa (smile), rakastaa (elske) asua (bo), maistua (smake), matkustaa (reise)

  • 13.

    Dette er en paroppgave.

    Lag først 5 små verbkort ved å skrive ett verb per kort. Verb som du kan bruke er f.eks. istua (sitte), nukkua (sove), puhua (snakke), seisoa (stå), laulaa (synge), syödä (spise), juoda (drikke), kirjoittaa (skrive). Legg kortene i en bunke. En av elevene trekker et verbkort og prøver å vise med kroppen hvilket verb som er på verbkortet, mens den andre gjetter. Bytt på å gjette. Øvelsen er ferdig når alle verbkortene er gjennomgått minst én gang.

  • 14.

    Ta bilder av ting som representerer forskjellige verb. Samle bildene i et dokument slik at det blir en fotokollasj og skriv under hvert bilde hvilket verb bildet representerer. Hvis hele klassen gjør oppgaven, kan kollasjene skrives ut og bli en fotoutstilling.

  • 15.

    Lag et minnespill, enten digitalt eller på papir. I hvert par er det ett kort med personlig pronomen og ett kort med et verb bøyd i henhold til verbets personendelse. F.eks. ett kort med ”minä” og ett kort med ”istun”. Velg minst 4 forskjellige verb og bruk alle personlige pronomen.