Arv og avl

Filmen forteller om de grunnleggende prinsippene for arv. Den introduserer sentrale ord og begreper og drøfter forholdet mellom tradisjonell avl og ny teknologi.

Oppgaver

Oppgaver til filmen

  1. Den ene jenta i filmen har krøllete hår som sin morfar. Begge foreldrene har glatt hår. Hvordan kan en egenskap være usynlig i én generasjon, men dukke opp igjen i neste?
  2. Den ene gutten i familien ligner mer på mor enn far. Hvordan kan det være slik når man får like mange gener fra mor og fra far?
  3. Oksen 5848 Øygarden er opphav til over 50 000 avkom. Hvilke konsekvenser kan slik avl få for genetisk variasjon? I hvilke situasjoner kan det være negativt at mange individer har felles genetisk materiale? I hvilke situasjoner er det positivt?
  4. Sauer er i dag nesten ikke i stand til å lamme uten hjelp av mennesker. Tidligere mistet sauene ull, men i dag må de klippes. Her har mennesket påvirket dyrenes egenskaper. Hvilke egenskaper mener dere at det ikke er greit å påvirke?
  5. Rømt oppdrettslaks kan vandre opp i elver der villaks lever. De konkurrerer om mat, parer seg og overfører parasitter og sykdommer. Forskere kan utvikle steril oppdrettslaks. Mener du dette vil være et godt tiltak for å bevare villaksstammene?

Fordypningsoppgaver

  1. Da Gregor Mendel oppdaget arvelovene, innførte han begrepene dominant og recessiv, og praksisen med å skrive dominante og recessive egenskaper med stor og liten bokstav. Mendel undersøkte blant annet disse alternative egenskapene hos erteplanter (Pisum sativum L.):

    Dominant alternativ
    Genvariant A – runde erter
    Genvariant B – gule erter
    Genvariant C – rød blomsterfarge

    Recessivt alternativ
    Genvariant a – kantete erter
    Genvariant b – grønne erter
    Genvariant c – hvit blomsterfarge
    1. I et forsøk krysset Mendel først planter fra en stamme som alltid fikk runde erter, med planter fra en annen stamme som alltid fikk skrukkete erter. Avkommet fikk bare runde erter. Forklar hvordan dette kunne henge sammen. Bruk genetiske ord som gen, genvariant, homozygot, heterozygot, dominant og recessiv i forklaringen din.
    2. Når Mendel krysset disse nye plantene med hverandre, fikk avkommet derimot runde og skrukkete erter i forholdet 3:1. Forklar hvordan det henger sammen.
  2. Øyenfarge har ofte blitt brukt som eksempel på en egenskap som blir bestemt av ett gen (monohybrid nedarving), der brunfarge er dominant over blåfarge. Det viser seg at nedarvingen er mer komplisert enn som så. Hvordan varierer øyenfargen til elevene i klassen (farge, spettet, lys, mørk)? Prøv å gruppere de ulike variantene. Hvilke konklusjoner kan dere trekke ut fra dette? Sammenlign dette med Mendels erter som enten er gule eller grønne, glatte eller skrukkete.

Læreplan

Naturfag, etter 10. trinn

Mangfold i naturen

  • Gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv.

Naturfag Vg1

Bioteknologi

  • Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr.
  • Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse.

Biologi 2

Bioteknologi

  • Forklare korleis genmodifiserte organismar kan framstillast, drøfte korleis dette kan nyttast innanfor medisin, produksjon av mat og biologisk forsking, og kva følgjer dette kan ha for miljøet.

Teknologi og forskningslære X og 1

Teknologi, naturvitenskap og samfunn

  • Drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling.
  • Beskrive prinsipper og virkemåte for noen moderne instrumenter i industri, helsevesen eller forskning, og gjøre rede for nytten og eventuelle skadevirkninger.

Teknologi og forskningslære 2

Forskning, teknologi og samfunn

  • Gjøre rede for betydningen av naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling for næringsliv og samfunn.
  • Drøfte økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål i forbindelse med naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling.

Samarbeidspartnere