Økonomiprisen 1969-1989

Hvis vi nordmenn skal skryte av Norge forteller vi gjerne om oppfinnelser som bindersen og ostehøvelen, eller om bedriftene til djerve oppdagere som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. Færre kjenner til økonomene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo. I filmen «Økonomiprisen 1969/1989» ser vi nærmere på hvordan Frisch og hans elev Haavelmo utviklet fagfeltet økonometri, og således var sentrale i etableringen av økonomi som vitenskap.

Oppgaver: Økonometri

  • 1.

    Neo-klassisk teori handlet i hovedsak om å kombinere kundens subjektive oppfattelse av verdi med produksjonskostnad, men i liten grad verifisere denne sammenhengen gjennom statistiske observasjoner. Økonometri har til formål å klarlegge kvantitative sammenhenger i økonomien gjennom en analyse som bygger på kombinasjon av økonomisk teori, matematikk og statistikk. Analyse av politiske vedtak gjøres ofte ved hjelp av økonometri. Eksempler på bruk kan være å lage hypoteser om hvordan boligprisene endres dersom styringsrenta øker/synker eller hvilken sammenheng det er mellom arbeidsledighet og salg av f.eks. nye biler.

    Gi eksempler på andre problemstillinger man kan finne svar på ved hjelp av økonometri.

  • 2.

    Økonometri er et viktig redskap for alle som arbeider med økonomiske prognoser.

    Hva menes med prognose?

  • 3.

    Gi eksempler på prognoser som utarbeides ved hjelp av økonometri

  • 4.

    I filmen sammenlignes økonometri med meteorologi. Begge handler om å komme med prognoser.

    På hvilke måter er modellene for å lage prognoser like og ulike når det gjelder økonometri og meteorologi?

Oppgaver: Statistikk

  • 1.

    Haavelmo innførte sannsynlighetsberegning i økonometrien. Dette var et gjennombrudd fordi man da kunne forholde seg til avvik, interferens, når man skulle trekke konklusjoner basert på observerte data. En utfordring var at hver beslutning kunne påvirke andre beslutninger, noe som skapte problemer for empirisk forskning fordi resultatet kom som følge av et stort antall simultane eller tidligere beslutninger og relasjoner. Haavelmo mente det derfor var viktig å velge relasjoner som er så autonome som mulig. Autonome relasjoner handler om faste forhold i økonomien, deler av økonomien som man vet påvirker hverandre direkte og som ikke påvirkes av andre forhold.

    Gi eksempler på autonome relasjoner.

  • 2.

    Etterspørselsfunksjon er et eksempel som blir vist i filmen, hvor man ser på hvordan prisen på jordbær endrer seg gjennom sommeren.

    Hva er sammenhengen mellom pris og solgt mengde av en vare i et marked – når stiger og synker prisen på varen?

  • 3.

    Hvilke andre forhold, utover etterspørsel, kan ha påvirkning på prisen?

Læreplan

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 Markedsteori

Beskrive hovedtrekk ved den samfunnsøkonomiske utviklingen.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Gi en oversikt over de viktigste begrepene i nasjonalregnskapet og forklare sammenhengen mellom dem.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 Prisvekst og pengepolitikk

  • Gjøre rede for formålet med pengepolitikken og hvordan den virker.
  • Forklare finansmarkedenes betydning i samfunnsøkonomien.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 Inntektsfordeling og miljøproblemer

  • Forklare indirekte virkninger av produksjon og forbruk.
  • Valutakursene.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 Økonomisk vekst

Gjøre rede for virkemidler som kan brukes for å oppnå økonomisk vekst.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 Arbeidsledighet og økonomisk politikk

  • Gjøre rede for hvordan pengepolitikken påvirker økonomien.
  • Gjøre rede for gjeldende retningslinjer for den økonomiske politikken i Norge i dag.