Økonomiprisen 2009

Oppgaver

Oliver Williamson

Williamson har argumentert med at markeder og selskaper skal sees på som alternative (økonomiske) organiseringer, og at disse skiller seg gjennom hvordan de løser interessekonflikter. Han peker på at i markeder handler det om forhandlinger, som innbyr til pruting og uenighet. Innenfor bedrifter løser man slike konflikter gjennom bruk av autoritet (hierarkisk styrt beslutning). Ulempen med selskaper er at makten kan bli misbrukt.

• Hva ser dere som de største fordeler og ulemper ved at transaksjoner henholdsvis skjer i markedet og innenfor selskaper?
• Samtidig vil man kunne tolerere konflikter i et marked med mange like selgere og kjøpere. Hva kan være årsaken til dette?

Williamson spår også at jo større gjensidig avhengighet mellom partene, jo mer sannsynlig er det at mennesker utfører transaksjoner innenfor grensene til et selskap framfor i et marked.

• Hvordan kan dette forklares?

Williamson sier at et fritt marked vil fungere bra så lenge det ikke er hinder for å skrive eller utføre detaljerte kontrakter. For det andre vil relasjonsspesifikke investeringer i fysisk eller menneskelig kapital føre til at man blir mer gjensidig avhengig av hverandre. På den måten blir også byttekostnaden, å skifte forretningspartner, mye høyere. Dette fører igjen til at man får lange kontrakter eller at man slår seg sammen til et selskap. Williamson bruker som eksempel en kullgruve og en strømleverandør. Disse vil trolig være gjensidig avhengig av hverandre dersom avstanden til andre kullgruver og strømleverandører er stor.

• Hva slags relasjonsspesifikke investeringer kan man tenke seg med kullselskapet og strømleverandøren?
• Med to aktører vil man alltid få forhandlinger som man ville unngått dersom disse tilhørte samme selskap. Hva vil trolig den største forhandlingen være med to selskaper, og som man ville sluppet hvis alle verdier var samlet i ett selskap?

Som i eksempelet med kull og strøm peker også Williamson på at jo mer spesifikt ens behov for råvarer er (en helt bestemt råvare, alternativt et helt bestemt kvantum til gitte tider), jo lenger vil kontraktene vare, med mindre de slår seg sammen til ett selskap (fra markedsrelasjon til samme selskap).
Hvorfor er byttekostnader vanskeligere jo mer spesifikt råvarebehovet er?
I forhold til opptak av gjeld, enten for investeringer eller kjøp av råvarer, finnes to mulige finansieringsløsninger. Det ene er aksjonærer, det andre investorer – inkludert kreditorer.

• På hvilken måte skiller aksjonærer seg fra kreditorer når det gjelder hvordan virksomheten skal styres?

Elinor Ostrom

Ostrom har utfordret tankegangen om at brukerstyrte samfunn er dårlig styrt og at slike bør enten bli styrt av en eier eller underlagt reguleringer fra staten. Enkelte slike samfunn består av eierskap til teknologi, f.eks. at en gruppe bønder har tilgang til noen traktorer framfor at hver bonde har sin egen traktor. I andre tilfeller består fellesressursen av en råvare som man ikke kan enes om hvem eier – f.eks. grunnvannsforekomster som befinner seg under flere eiendommer.

• Hvilke utfordringer finner dere når det gjelder brukerstyrte samfunn, f.eks. reindrift som var nevnt i filmen?
• Hvordan ville dere løst utfordringen med grunnvannsforekomsten slik at ingen fikk særfordeler framfor andre (hvordan skulle man fordelt og kontrollert)?

Brukerstyrte samfunn mener selv at de er best i stand til å se muligheter og utfordringer, de vet best «hvor skoen trykker».

• Hvor enige er dere i et slikt utsagn?
• På hvilken måte gjenspeiler dette prinsippet seg i beslutningsnivåene innenfor det offentlige Norge?

Gjennom studier har Ostrom funnet at noen brukerfellesskap ble mer komplisert når antall deltakere i gruppen økte eller at tidshorisonten ble kortere. Man kan også tenke seg at andre forhold spiller inn, f.eks. teknologi, som gjør at man trenger færre arbeidere for å utføre samme type jobb.

• Hvilke konsekvenser kan det få når man tar i bruk teknologi eller at gruppestørrelsen øker i forhold til ressursen man har til rådighet?

Det er mange utfordringer i brukerstyrte samfunn fordi man er gjensidig avhengig av hverandre. For å undersøke dette nærmere har man brukt spillteori som rammeverk for forskningen, blant annet gjennom å bruke «fangens dilemma» som utgangspunkt.

• Finn ut hva «fangens dilemma» handler om, og forklar hvorfor dette er en måte å betrakte utfordringer med gjensidig avhengighet.

Læreplan

Samfunnsfag VG1/VG2 utforskaren

Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisningar.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 markedsteori

Diskutere markedets muligheter og begrensninger.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 Inntektsfordeling og miljøproblemer

Forklare indirekte virkninger av produksjon og forbruk.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 markedsteori

• Gjøre rede for monopolets tilpasning i markedet og sammenligne med fullkommen konkurranse.
• Gjøre rede for ulike former for ufullkommen konkurranse.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 Økonomisk vekst

Gjøre rede for virkemidler som kan brukes for å oppnå økonomisk vekst.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 Inntektsfordeling og miljøproblemer

• Diskutere ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling.
• Gjøre rede for direkte eller indirekte inngrep i markedet for å forebygge miljøskader og hindre overforbruk av ressurser.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Gjøre rede for ulike teorier om arbeidsledighet og vurdere egnede virkemidler mot ledighet.