Økonomiprisen 2007

Nobelprisen i økonomi 2007 ble tildelt økonomene Leonid Hurwicz, Eric Maskin og Roger Myerson for å ha lagt grunnlaget for mekanismedesignteori gjennom sitt teoretiske arbeide med utforming av økonomiske institusjoner. I filmen «Økonomiprisen 2007» ser vi nærmere på hvordan mekanisme design kan bidra til å utforme økonomiske institusjoner for fremtiden. Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, gir teoriene til Hurwicz, Maskin og Myerson oss mulighet til det.

Oppgaver: Mekanismedesign

  • 1.

    Økonomiske transaksjoner skjer i markeder, innenfor selskaper eller andre økonomiske institusjoner. Noen markeder er ikke statlig styrt, mens andre er regulerte. Innenfor selskaper kan transaksjoner skje på bakgrunn av markedspriser, forhandlinger eller at de blir vedtatt av ledelsen. Mekanismedesign er en teori som skaper et rammeverk for å analysere en rekke institusjoner (allokeringsmekanismer) med fokus på problemer som insentiver og privat informasjon. I praksis handler det om å fremskaffe den informasjonen som trengs for å gjøre optimale valg i markedet. Mekanismedesign viser at dobbeltsidig auksjon kan være effektivt når hver aktør har privat informasjon om sin verdivurdering av handelsproduktene. Når antall aktører øker vil privat informasjon bli aggregert, og prisen vil bli reflektert av en gjennomsnittspris basert på alt av informasjon.

    • Hva menes med intensiver?
    • Hvorfor vil et økt antall aktører føre til at mer av den private informasjonen blir gjenspeilt i prisen på produktet?
  • 2.

    I filmen så dere bilder fra depresjonen, en økonomisk nedgangstid i USA.

    • Hva er Minimax-prinsippet?
    • Hva kan være årsaker til at mange arbeidere refinansierte sine lån på denne tiden og hvordan skiller dette seg fra Minimax-prinsippet?
    • I våre dager, bør vi se på beste mulige utfall eller bruke Minimax-prinsippet når den økonomiske politikken skal utformes? Hvorfor mener dere dette?

Oppgaver: Allokeringsmekanismer

  • 1.

    Allokering handler i denne sammenhengen om å plassere ressursene der de gjør mest nytte for seg på riktig tid. Målet er å oppnå effektivitet. Tidligere teorier viste at markedet viser effektiv ressursallokering gjennom forhold som f.eks. perfekt konkurranse og fritt tilgjengelig informasjon. Dette vil ikke alltid være tilfelle i et virkelig marked.

    • Hvorfor er asymmetrisk informasjon en utfordring i forhold til allokeringsmekanismene – hva skjer når vi har asymmetrisk informasjon?
  • 2.

    I filmen så man hvordan en bilauksjon fører sammen selgere og kjøper som et eksempel på allokasjon med private varer.

    • Hvorfor kan denne type marked være fornuftig for allokering av private varer?
  • 3.

    På en auksjon vil selger ofte ha en minimumspris for salg, samtidig som kjøper vil ha en maksimumsgrense for kjøp. Ofte er ikke denne informasjonen kjent, og man har ulikt utgangspunkt. A vil ikke selge med mindre prisen er over As verdifastsettelse av produktet, og B vil ikke kjøpe hvis prisen overstiger Bs verdifastsettelse. For A vil pris over verdifastsettelsen betraktes som nyttegevinst (pris-verdifastsettelse). For B vil en pris som er under Bs verdifastsettelse være Bs nyttegevinst. Salg vil i hovedsak skje kun dersom As verdiforståelse av produktet er lavere enn hva B verdsetter produktet til. Det er tre mekanismer man kan bruke i slike tilfeller; A sier en pris som B kan godta eller forkaste, B legger inn et bud som A kan godta eller forkaste. Den tredje kalles bilateral handel, en dobbelsidig auksjon. Da gir begge parter en pris som de er villige til å handle på der og da samtidig.

    • Hvilke forutsetninger mener dere må være på plass for at bilateral handel skal være effektivt og rettferdig?
    • Hva er nyttegevinsten i en dobbelsidig auksjon?
  • 4.

    Kollektive varer, som skoler, sykehus og veier, krever andre typer finansieringer enn gjennom lukkede økonomiske systemer som f.eks. en auksjon.

    • På hvilke måter blir kollektive varer finansiert?

Læreplan

Samfunnsfag VG1/VG2 utforskaren

Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisningar.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 markedsteori

  • Gjøre rede for forhold som forklarer etterspørselen etter forbruksvarer og forbrukstjenester.
  • Gjøre rede for hva som påvirker tilbudet av en vare eller tjeneste.
  • Diskutere markedets muligheter og begrensninger.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Gjøre rede for arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor.

Samfunnsøkonomi 1 VG2/VG3 internasjonal økonomi

  • Gjøre rede for årsaker til og virkninger av internasjonal arbeidsdeling og samhandel.
  • Drøfte muligheter og utfordringer knyttet til økt internasjonal handel.

Samfunnsøkonomi 2 VG2/VG3 markedsteori

Gjøre rede for monopolets tilpasning i markedet og sammenligne med fullkommen konkurranse.